Rikke Josefine har faktisk en drøm for fremtiden, selv om hun ikke har fortalt så mange om den. Hun vil bli kles designer. Siden hun var liten har hun vert flink til å tegne, i K&H fikk hun 6`r og lærerne skrøt alltid av det hun lagde. Men nå, første året på vgs. går hun Helse og Sosial. Moren ville at hun skulle bli sykepleier sånn som hun selv er, hun mener at datteren skal ha et yrke med fast og trygg inntekt istedenfor noe så håpløst og drømmende som et designer yrke.
Men Rikke gir ikke opp så lett, etter første året har hun planer om å søke seg inn på forming, senere ta en bachelor- eller mastergrad i klesdesign på “BA Klesdesign og kostymedesign” i Oslo. Hun elsker å designe å lage ting, ikke mangler hun talentet eller kreativiteten heller.
Rikke er ikke trygg med og utlever tanker og følelser, eller å knytte ærlig og nære bånd med andre mennesker. I følge Erikson er hun i fasen “intimitet eller isolasjon”.
“Nå har vi behov for å knytte tette bånd med andre, for å kunne tåle nærhet og være intim med et annet menneske. For å greie det må vi være trygge nok på oss selv til å tørre og utlever våre tanker og følelser.”
For at Rikke Josefine skal kunne takle denne fasen, og komme til et nytt stadie hvor hun faktisk slipper mennesker inn på seg, avhenger det også at den forrige fasen som har med ungdomstid å gjøre ("identitet eller rolleforvirring") går bra. Det er jo ikke sånn at man startet med blanke ark for hvert stadie.
Får Rikke Josefine selvtillit gjennom ungdomstiden sin? Hvis hun ikke får det, og ting går den gale veien, ligger hun an til å bli ensom og isolert som voksen.
Erikson skriver videre at:
“ Vi må også respektere andre og greie å skille mellom egnene og andres behov. Slik kan vi oppnå intimitet, det vil si greie å skape tette og varige forhold til andre.”
Varige forhold er noe Rikke Josefine aldri har hatt, hun kan se andres behov men har vanskeligheter for å få fram sine egene. Siden hun taklet fasen “identitet eller rolleforvirring” dårlig gir det henne et dårlig utgangspunkt i den nye fasen som hun kommer i, i voksenlivet.
“Nå har vi behov for å knytte tette bånd med andre, for å kunne tåle nærhet og være intim med et annet menneske. For å greie det må vi være trygge nok på oss selv til å tørre og utlever våre tanker og følelser.”
For at Rikke Josefine skal kunne takle denne fasen, og komme til et nytt stadie hvor hun faktisk slipper mennesker inn på seg, avhenger det også at den forrige fasen som har med ungdomstid å gjøre ("identitet eller rolleforvirring") går bra. Det er jo ikke sånn at man startet med blanke ark for hvert stadie.
Får Rikke Josefine selvtillit gjennom ungdomstiden sin? Hvis hun ikke får det, og ting går den gale veien, ligger hun an til å bli ensom og isolert som voksen.
Erikson skriver videre at:
“ Vi må også respektere andre og greie å skille mellom egnene og andres behov. Slik kan vi oppnå intimitet, det vil si greie å skape tette og varige forhold til andre.”
Varige forhold er noe Rikke Josefine aldri har hatt, hun kan se andres behov men har vanskeligheter for å få fram sine egene. Siden hun taklet fasen “identitet eller rolleforvirring” dårlig gir det henne et dårlig utgangspunkt i den nye fasen som hun kommer i, i voksenlivet.
Men som skrevet før.. det går fortsatt an å forandre seg! Hun kan også etablere seg en god selvtillit i sitt voksenliv, for ting kan forandre seg. Hvem vet? Kanskje hun forandrer seg når hun ikke bor med familien sin lenger, og må stå enda mer på egne ben?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar